Ved Egil H. Olsvik, stipendiat Filosofisk Inst., UiB.
Onsdag 1215 – 1400. Bjørn Christiansens hus (Psyk. fak.), rom 520.
15 GANGER.


PROGRAM:
24.08.: EGIL H. OLSVIK: oppstart, introduksjon til kurset
31.08: BIRTE F. JOHANNESEN: Ledelse, kunnskap og evidens i psykiatrifeltet
07.09: TOR-JOHAN EKELAND: Evidensialisering som instrumentalistisk mistak?
14.09: JON-GEIR HØYERSTEN: Psykiatri, humanisme og hermeneutikk
21.09: HANS MARIUS HANSTEEN: Transcendental filosofi, Kant og psykopatologi
28.09: PAOLA DE CUZZANI: Grunnleggende antagelser i medisinens filosofi
05.10: KJELL R. SOLEIM: Freud, psykoanalyse og filosofi
12.10: EHO: Fenomenologiens relevans for moderne psykopatologi
19.10: EHO: Ludwig Binswangers eksistensialanalytikk
26.10: EHO: Psykosen som både livshistorisk fenomen og som mental sykdom
02.11: EHO: Fenomenologisk psykopatologi 1; prof. Josef Parnas’ arbeider
09.11: EHO: Fenomenologisk psykopatologi 2; subjektivitetens objektivitet
16.11: EHO: Fenomenologisk psykopatologi 3; klinisk fenomenologi – EASE og BSABS
23.11: EHO: Psykiatri, verditenkning, sosialitet
30.11: KONRAD ROKSTAD: Psykiatriens historisitet
07.11: EHO: Tilbakeblikk, oppsummering, avslutning

PSYKIATRI, FILOSOFI OG PSYKOPATOLOGI –
ÅPENT INTERDISIPLINÆRT SEMINAR.
Ved Egil H. Olsvik, stipendiat Filosofisk Inst., UiB.
Onsdag 1215 – 1400. Bjørn Christiansens hus (Psyk. fak.), rom 520.
OPPSTART 24.08.05 – 15 GANGER
Kompendium vil foreligge på Studia ved semesterstart.


Hva er psykiatri? Spørsmålet indikerer et forsøk på å kretse inn et svært omfattende temafelt. Seminaret vil derfor gå over 4 argumentative faser: 1) hva er psykiatriens samfunnsmessige status? 2) hvilken type filosofisk antropologi danner dens fundament? 3) hvilken begrunnelse gis for psykiatriens nåtidige klassifikatoriske rasjonalitet? 4) hva er sammenhengen mellom sosio-historisk kontekstualitet og erkjennelse? Mer konkret vil seminaret bygge på et fenomenologisk grunnlag, særlig Husserls teori.
Ved å stille spørsmål på disse fire nivåene skal vi altså forsøke å oppnå en klarere forståelse av hva psykiatri er, med utgangspunkt i offentlige dokumenter som ligger til grunn for den s.k. ”opptrappingsplanen” for psykiatrien (særlig St. mld. 25 (96/97). I denne sammenhengen vil det være av interesse å avklare relasjonen mellom ontologi og politikk og denne relasjonens effekter i helseforetakenes nye organisatoriske styringslogikk. I forbindelse med dette, skal vi først spørre om den ontologiske begrunnelsen for den biologistiske tilnærmingen og graden av eventuell medisinsk substantiering av tunge psykiatriske begreper (”schizofreni”), (”personlighetsforstyrrelse”) etc. Deretter skal vi gå granskende inn i sider ved den sveitsiske psykiateren Ludwig Binswangers (1881 – 1966) fenomenologiske eksistensanalyse. Binswanger var den eneste motstanderen Freud ikke støtte bort, og deres 30-årige brevveksling vil være en interessant kilde. Vi skal derfor også anlegge et retrogressivt perspektiv på Freuds forfatterskap, hvor vi legger den ”senere” Freud til grunn for en nylesning av Drømmetydningen, hvor han hevder at studiet av drømmen indirekte er et studium av psykosen. Hvis vi da samtidig fremholder Binswangers metode i essayet Drøm og eksistens, vil det fremkomme et rent fenomenologisk-hermeneutisk perspektiv på psykotiske livsformer.

I løpet av de siste 20 årene har det blitt utarbeidet en konsekvent fenomenologisk psykopatologi. Den kanskje fremste representanten for dette arbeidet i Norden er prof. Josef Parnas ved Center for Subjektivitetsforskning ved Københavns Universitet. Parnas er overlege ved Hidovre Hospital og han har ledet arbeidet med å operasjonalisere fenomenologien til en konkret vitenskapelig metode innen psykopatologi. Dette har resultert i den s.k. EASE-skalaen (”Examination of anomalious self-experience”). Parnas bygger delvis også på arbeidet til den tyske psykiateren Klosterkötter som ledet arbeidet med utviklingen av den s.k. BSABS-skalaen (Bonn-scale for assessment of basic symptoms) og seminaret vil bevege seg mot en kontrastiv perspektivering av disse metodene og se dem i relasjon til andre former for psykopatologiske metoder.

Seminarets målsetting er å oppnå en klarere forståelse av hva som ligger i begrepet om ”evidens” når det tenkes i relasjon til psykiatri. Hvis vi ikke har en avklart sinns-ontologisk oppfatning, så kan vi vel heller ikke vite noe om validiteten i de klassifikasjonssystemene vi anvender? Kan vi si at dette spørsmålet også åpner en etisk dimensjon – i så fall; kan eller bør psykiatri være en verdinøytral praksis? Er det mulig å hevde at den nåtidige psykiatrien bærer i seg en politisert idé om ”målet for det menneskelige livet”? Er det i så fall relevant å spørre om den moderne kulturens teknosentrisitet har medført at psykiatri nå først og fremst er symptomreduksjon, og at spørsmål knyttet til den sosiale kvalitetens mening nå har fått svekket betydning? Kan det i så fall være relevant å fremsette en kritisk, fenomenologisk analyse av denne tendensen og argumentere for et alternativt perspektiv? I så fall ville man kunne hevde at den objektivistiske tendensen i psykiatrien forutsetter et meningslag som har bevissthet som sin forutsetning. Dette vil kunne demonstrere at det materiale ”innholdet” i en psykiatrisk evidenserfaring alltid vil måtte ha en sterk komponent av kontingent aprioritet ved seg. Fokuset vil slik sett både bli snevret inn og utvidet i og med at analysen da vil rettes mot den indre relasjonen mellom historisitet og temporalitet i et forsøk på å belyse de konstitusjonelle prosessene som funderer ”gyldighetserfaring” generelt og i relasjon til psykiatri mer spesielt.
Hvis denne argumentasjonslinjen har substans, kan den så generaliseres til å utgjøre en solid meta-psykiatrisk posisjon, som vil gjøre oss i stand til å tale om en mer adekvat psykiatrisk evidensialitet enn det som nå er tilfelle?

Vel møtt til et spennende interdisiplinært seminar!